mandag 27. januar 2014

Nytt år - nye muligheter

God jul og godt nyttår!

Håper alle har det BRA! det er viktig for å få et godt nytt år. 2014 - best year EVER? time will show.. (som de sier i Flåklypa)

Vi har hatt en veldig bra jule- og nyttårsfeiring og alt, nå er vi kommet i gang med jobb igjen, og det er konge. Hvis noen lurer på hvordan vi feiret jul og slikt, så kan man sjekke bloggen til Erlend og Jakob, våre  helt ok+ roommates og Hald-studenter. http://www.livetikamerun.tk/ Her finner man egentlig ganske fine oppdateringer om hvorda livet utarter seg her i Kamerun, for vi holder på med mye av det samme. En av hovedforskjellene er at de har en dag i uka hvor de jobber med kommunikasjonsavdelingen på kirkekontoret, men i praksis så skriver de blogg (hysj hysj). Vi kan be de nevne oss litt mer, da. Så kan dere lese den, og vi får en vinn-vinn situasjon.

Neida! Som ordtaket sier; nytt år - nye muligheter! (for all del, les bloggen deres, men vi skal ikke legge ned nazaraene heller assa - no worries!)

Så vi starter freshz, med en liten oversikt over ukeplanen vår! Den er varierende fra dag til dag, så det er kanskje interessant å lese litt om.

Mandag er en fin dag. Da har Ole i utgangspunktet franskkurs kl 8, mens Marianne har sluttet med franskkurs, så hun kan sove. Senere på formiddagen har Marianne dog møte med koordinasjonsgruppa i Espace Jeunes (ngdomsarbeidet til kirka), så fransken får brynt seg en del. Ole har senere gitartime med Samuel på en norske skolen, og Marianne har etter lunsj leksetime med Mathias og Samuel på den norske skolen. På ettermiddagen drar vi til Rainbow, barnehjemmet, for å leke og chille.

Chilling

Leking

Mor Munz danser


Tirsdag starter brått med gym kl 8 med den norske skolen. Høres hardt ut, kanskje? Nei, ikke egentlig. Men noen ganger bare vil ikke kroppen ut av senga, og den kan være innmari overbevisende. Etter gymtimen går vi opp til sykehuset, hvor vi tilbringer resten av formiddagen med sykehusprestene eller Madame Fanta i sosialtjenesten. Dette er veldig spennende, for vi får se veldig mye av de forskjellige avdelingene på sykehuset, og vi møter mange pasienter, som prestene gjennom sosialtjenesten hjelper med enten penger, mat eller bønn. Prestene er som konger av sykehuset, så det er ofte bare gøy i seg selv å gå rundt med de og hilse på og snakke med folk. Ganske annerledes enn norske sykehus hvertfall, det skal være sikkert! Etter lunsj har Ole leksetime på DNS (den norske skolen), før vi reiser vi ut til Universitetet på Dang for å være på CHRISC. Her spiller vi volleyball (fotball er også mulighet, men for oss er i grunnen valget da litt åpenbart), og det er av varierende gøyhet, men som regel ganske gøy. Ole løp en gang ned en dame på en benk. Da sprengtes gøyhetsskalaen til himmels.


"Sykehuset" dramaserie som sendes kl 20.00 tirsdag på tv3. (lol)





CHRISC-gjengen utenfor kirken på Dang på Don de Recolte
 
Onsdag er dagen Ole gleder seg til mest i hele uken. Den dagen har vi nemlig FRI! (hvertfall til kl 11.30, da Ole har svømming med guttene på skolen). Marianne har hatt noen timer med fulfulde, men det er skikkelig vanskelig, så det har vært litt tiltak å starte opp igjen etter jul. Vi får se hva det blir til. Ellers så er onsdagskveldene packed. Hovedoppgaven vår er sportsklubb med norske og kamerunske barn her på stasjonen, og det er helt konge! På onsdager har vi i hovedsak fotball, og nivået passer oss ypperlig (5-12år). Samtidig har Marianne korøvelse med koret Peniel, som er av varierende gøyhet. I dette koret tar de african time til nye høyder, noe som er innmari frustrerende når jeg heller kan være og ha det gøy på klubb. Men når man først kommer i gang med syngingen, er det ok+. Samtidig er det også hovedmøte i Espace Jeunes. Espace Jeunes er en del av ungdomsarbeidet i kirka, med hovedfokus på organisering av en månedlig ungdomsgudstjeneste. Alle disse tre tingene skjer omtrent samtidig, så onsdager er med andre ord et dilemma.

Marianne og Erlend i aksjon med Peniel på Don de Recolte.
 
Torsdag starter fresh igjen med gymtime! Deretter rusler vi opp på sykehuset. Fremover nå skal vi få være på en avdeling hver torsdag, så vi får se skikkelig arbeidet der. Skal begynne på barneavdelingen, og videre etter hvert til operasjonssalen (vi skal forhåpentligvis pakke oss inn i grønt og få være med på operasjon!), laboratoriet, fødeavdelingen (Ole var ikke supergira, men vi får se hvordan det går..) og kanskje andre. Blir spennende! Etter lunsj har Marianne igjen leksetime på DNS. Ellers har vi også musikklubb hver torsdag ettermiddag, og det er utrolig gøy! En herlig gjeng unger som med liv og lyst synger av full hals og slår seg med i dansen for Jesus. Alderspennet er helt fra 3-15år, og det er fantastisk å se samholdet mellom barna, hvordan de respekterer hverandre og har det gøy sammen, på tross av alder og kjønn. Og ikke minst det ekstreme lydnivået de kan oppnå!

Fredag er en fullpakket dag. Vi er på døveskolen på formiddagen, hvor tiden ikke egentlig går så fort av gårde mens vi prøver å holde styr på viltre førsteklassinger som konstant lager lyder og pludrer som de selv ikke hører, eller poker oss i armen for å få vår fulle oppmerksomhet samtidig som man prøver å få en 25-åring til å forstå sammenhengen med det å telle og et tall skrevet på et papir. Utfordringene står i kø, men utviklingen går likevel fremover, og det er deilig å se! Noen av de minste og nye elevene i høst har allerede lært seg å skrive, og begynner også å kunne kommunisere bedre og bedre på tegnspråk med medelevene. Likevel, etter 4t på døveskolen er vi som regel helt utslitt, og jeg tenker hver fredag at fytti, det er tæl i de lærerne som orker det der hver dag! Respekt!
Ellers på fredag har vi aktivitetsklubb med norske og kamerunske barn igjen, og på fredager driver vi med mange forskjellige sporter, leker og aktiviteter. En slager i høst har vært boksen går eller svenskegjemsel, og da er det god stemning! Sammen med oss på alle klubbene har vi Simplice, og det er vi utrolig heldige med. Makan til utholdende og trofast fyr skal man lete lenge etter!

Marianne og Charlotte på døveskolen.
 
Ole, Jakob og Erlend med noen av guttene på døveskolen.
 
Lørdag skjer det som regel noe som gjør at vi ikke kan være med på volleyball kl. 10 på stasjonen, men alternativet pleier også å være gøy. Ellers på lørdag er det korøvelse eller CHRISC-trening.

Volleyball på stasjonen

Søndag er det gudstjeneste til den store gullmedalje. Så klart. Vi går som regel på gudstjenesten i Sykehuskirka kl 10, ofte synger Marianne med koret. Ellers har vi Espace Jeunes - ungdomsgudtjeneste på ettermiddagen èn gang i måneden, som gjør at hele søndagen tilbringes i kirker. Som regel rekker vi innom Coffee Shop for å spise, hvor vi snart kan ringe og bestille "det vanlige" (Ole: stek med peppersaus og pommes frites, Marianne: grillspyd med fisk og pommes frites).


 
Bilder fra Don de Recolte i Sykehuskirka


 
Dette var uka vår. Kunne nok helt sikkert blitt sammendraget ned til en setning per dag, men det er liksom ikke sånn det fungerer i mitt hode. Skal man forstå, må man få forklaring. Det skal sies at i tillegg til dette opplegget, så ser aldri en uke helt ut som dette. Det er alltid ett eller annet som skal skje en dag som gjør at programmet blir forandret. I tillegg har vi en jevn strøm av selgere på døra hver dag, pluss folk som kommer innom for å snakke og henge. Mye program gjør at det er vanskelig å planlegge ting med folk, men det glir egentlig rett inn i deres vaner, så det er helt topp. Og ganske greit at byen er så liten, og alle vet hvor vi bor, så hvis det er noe som skal planlegges, så er det "ok, jeg kommer nå!", så kanskje står de på trappa etter 5 min. Eller 2t, alt ettersom.

Uansett, det var mye for nå! Nyeste info å komme med da, det er jo så klart at vår begges kjære SOLBJØRG er kommet! en solstråle uten like. Og det er vi veldig takknemlige for, hun hadde nemlig med seg masse mat og mange plaster. Sol har sagt seg mer enn villig til å bidra på bloggen, så det er vi veldig takknemlige for, og gleder oss til neste Sol-innlegg! Kanskje neste uke? Stay tuned!


Ja, og så har vi endelig fått oss høner! De er veldig søte, og kommer pipende bort alle gangene vi gir de mat. Vi har ikke fått kjøpt skikkelig hønemat enda, så kanskje det har noe med saken å gjøre.. Hmm. Uansett, Snuskipuski er blant de fire, Solbjørg har navngitt sin Solbjørg, så da gjenstår det å gi et navn til høna til Marianne. Og det kan man gjøre her --->. tror jeg. snaks!



dette bildet er het hysterisk morsomt. hvis man ser nøye på det



 

2 kommentarer:

  1. kjære dere! jeg DØR av latter når jeg leser denne bloggen - TAKK! keep it up ;)
    jeg skal ha info om ucrew nå til helga, og lurer på: kan jeg stjele noen bloggbilder for inspirasjon og info som jeg skal ha?
    klemmer fra Sigrid (Mad-ettåring i fjor:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Heiaa! Takk! Og det er 0 problem, bare å ta :) Lykke til!

      Slett