onsdag 11. desember 2013

Sykehuset

To dager i uken jobber vi sammen med prestene og sosialarbeideren i sosialtjenesten til sykehuset. Store deler av arbeidet de driver er knyttet til finansiell støtte til pasienter som ikke har penger. Denne finansielle støtten kommer fra en fond som NMS holder, og et fond som den amerikanske misjonen (ELCA) holder. Sykebehandling i Kamerun er ikke gratis, og ettersom sykehuset her er privat, får de desto mindre støtte av staten. Som vil si at pasientene er nødt til å betale for absolutt alt av behandling, alt fra sprøyter til sengeplass til medisiner. I et fattig samfunn er det utrolig mange som ikke har råd til dette, og mange må omtrent ruinere seg for å betale for behandling etter for eksempel et motorsykkeluhell.

Gjennom arbeidet vårt i sosialtjenesten har vi fått et godt innblikk i hvordan fondet til NMS bidrar til å redde liv. Det er i hovedsak Madame Fanta (sosialarbeideren) og Pasteur Abdoulaye (sykehusprest) som kontrollerer hvem som får hjelp av fondet. De snakker med pasientene, setter seg inn i sykehistorien og familieforholdene til pasientene. På den måten unngår man at pasienter som egentlig har råd lurer til seg støtte fra fondet, mens de som ikke har noen ting, blir hjulpet. I tillegg er det et krav at pasienten alltid skal bidra med litt selv.

For noen uker siden kom det inn en jente på akutten som hadde blitt bitt av slange. Jenta heter Rosalie, er 20 år og bor med mannen sin og tre barn i en landsby et stykke utenfor byen, og hadde blitt bitt av en stor og tjukk slange som hadde kommet inn i hytta og bitt henne i foten. Neste dag kom de seg til sykehuset med den nette sum av 2000 CFA (ca 22kr) med seg. Foten hennes hadde hovnet opp til dobbel størrelse, og Rosalie vred seg i smerte når hun beveget seg. Ikke nok med det, men hun hadde også hatt et uhell på moto-taxien på veien til sykehuset, så hun hadde fått et sår som raskt ble infisert rett ved siden av bittet på foten. Pengene holdt ikke lenge, så det ble umiddelbart en sak for sosialtjenesten. Motgift for slangegift er utrolig dyrt, det koster 30 000 CFA (ca 320kr) for en flaske, og Rosalie trengte tre flasker første dagen. To dager senere fikk hun en flaske til, i tillegg til at hun hadde behov for intravenøs behandling hele tiden. Vi fikk følge utviklingen til Rosalie, og på et tidspunkt så det kritisk ut. Problemet var at det fantes ikke mer motgift i byen. Siden det er så dyrt har ikke apotekene råd til å importere så mange flasker om gangen. Det fantes rett og slett ikke mer.
 
Og hva gjør man da? Det er en problemstilling man sjelden må ta stilling til i Norge. Men her skjer det daglig. I mange tilfeller trekker man på skuldrene og sier ”C’est la vie” (sånn er livet) eller ”Si Dieu veut, il va faire” (hvis det er guds vilje, skal det skje). I dette tilfellet, heldigvis, holdt den mengden motgift Rosalie hadde fått til å stoppe spredningen av gift i kroppen. Legene gjorde et inngrep i foten hennes, slik at hevelsen gikk ned, og nå er foten nesten tilbake til normal størrelse. Rosalie har lyst til å reise hjem, og vi håper det er mulig iløpet av uken, ettersom det er tre barn, inkludert en liten baby, som venter på henne hjemme.

Uten fondet til NMS hadde ikke Rosalie overlevd. Det er den kalde og harde sannheten, og det er en realitet vi ikke kan overse. Sykehusfondet til NMS i Kamerun er ikke enda et offisielt NMS-prosjekt, men skal bli det etter jul. I mange år har det blitt finansiert av misjonærer og besøkende på stasjonen, og det har reddet hundrevis av liv. Dersom noen har lyst til å støtte, så kan man overføre penger til NMS Kamerun, og merke det med ”Sykehusfondet”. Eller så kan man overføre penger til Marianne sin konto, merke det med ”Sykehusfondet”, så vil vi ta ut pengene her og formidle de videre til representanten. Før prosjektet blir et offisielt prosjekt er nok dette den letteste løsningen, siden pengene da kommer raskt frem, og ingenting går bort i administrasjon.


Kontonr er 1201 63 35329, og står på Marianne Munz.

Etter en måned på sykehuset har hevelsen i foten til Rosalie gått mye ned, og hun er klar for å reise hjem.
 Takk for eventuell støtte til fondet. Det gjør virkelig en forskjell!

Snart kommer også et mer gøy innlegg, der det blir gøy mer.